Klimaendringer gir høyere temperaturer: Hva betyr det for lofotfiske?

I løpet av 50 år kan havtemperaturene i Barentshavet stige med 1 grad. Hvilke konsekvenser får det for lofotfisket?

Fisker Lone Nikolaysen, og skipper Sverre, gjør seg klar for dagens tur på havet. Foto: Julie Messel

Det går snart mot slutten av sesongen. Dette året har det vært skikkelig vintervær i Lofoten, med stormer, orkaner og snø i stort monn. Det har gjort sitt for fiskere i Lofoten, på Værøy og på Røst. Det har vært hardt vær på flere måter i år. Man spør seg: Blir fiskehjellene fulle i år? Får de fisket opp kvoten? Og hvordan ser lofotfisket ut inn i framtiden der menneskeskapte klimaendringer er et faktum. 

På fiskemottaket på Ballstad er lofotfisket i full gang. Sesongarbeidere, så vel som sjefen sjøl, er i full sving på mottaket. På en god dag foredler mottaket på Ballstad 250 tonn rundfisk. På hjellene henger torskehoder og torskekropper til tørking i stort monn.

Femte generasjon på fiskemottakets største bekymring knyttet til klimaendringer er hardere tørkekår for skreien, gjennom et ustabilt vær med mer nedbør og kaldere vær. 

Økte havtemperaturer

Norsk, så vel som internasjonal forskning varsler økte havtemperaturer over hele jorden. Forskning fra Havforskningsinstiuttet viser at flere arter vil trekke lenger og lenger nord. Samtidig er det ikke gitt at alle kan følge etter. For fisk skal også ha mat, og det er ikke gitt at havområder lenger nord egner seg like godt som havet rundt eksempelvis Lofoten. 

– Rødåten er i dag en svært viktig kilde til føde for fiskeyngel i Norskehavet, men det er slett ikke sikkert at dyreplanktonarter sørfra er like godt tilpasset sesongvariasjonene i disse områdene som rødåten er, forklarer Anne Britt Sandø, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, til Lofotposten.   

Rødåten har tilpasset seg et liv med mørketid, basert på våroppblomstring der den samler opp fettsyrer i løpet av de lyse månedene, for så å overvintre på dypet i mørketiden. Det er derfor ikke gitt at alle arter tilpasser seg migrasjonen som økte havtemperaturer forutsetter.  

Foretrukne forhold

Forskning viser at torsken foretrekker å gyte i gitte temperaturintervall og i en viss avstand til iskanten i Barentshavet som utgjør et viktig beiteområde for skreien: Når havtemperaturene stiger kan man se for seg at det på sikt blir for varmt for fisken å gyte i enkelte områder, og at den vil trekke lenger nordover. 

– Et scenario er jo også at det blir mer egnet for skreien å gyte i russiske farvann. 

Ifølge en artikkel fra 2015 publisert av havforsker Maria Fossheim, er det fare for at arter som lever langs iskanten står i fare for å bli utrydningstruet, da de ikke lenger har et egnet habitat når iskanten trekker seg nordover eller forsvinner. 

– Samtidig er det vanskelig å vite hvor tilpasningsdyktig torsken faktisk er, understreker Sandø.  

Historiske observasjoner tilsier likevel at gytetyngdepunktet for torsken flytter seg nordover med økende temperaturer. 

Og Sandø tar til orde for at  Barentshavet varmere : I tillegg til en naturlig variablititet hvor havtemperaturen svinger med en et intervall på rundt 70-80 år, kommer et bidrag fra menneskeskapt global oppvarming som er positivt år for år.

– Dette tilsier at vi i fremtiden kan få helt andre temperaturer enn det vi har sett før, sier hun.